AVHENGIG AV KJÆRLIGHETEN?

For det finnes ingenting mer betryggende følelse enn å sovne i kjæresten sin armkrok på kvelden, det er bare sånn det er blitt. Men denne følelsen er skummel, og skremmende. For tenk om dette en dag tar slutt. Sånn helt plutselig. At jeg ikke lenger har en fast gutt jeg kan dra til i helgene, en som holder rundt meg når jeg gråter, og en som får hjertet til å banke ekstra fort med en gang jeg ser han. Det kan jo faktisk ta slutt – når som helst. For det finnes ingen garanti når det gjelder kjærligheten. Vi har jo ekteskap der to mennesker lover å stå sammen til døden skiller dem ad. Vi har barn, hus og felles økonomi – men heller ikke dette setter en garanti. Det er bare kjærlighet.

Jeg er blitt avhengig og det skremmer meg. Tenk hvis, bare tenk hvis. Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år, dette er en god stund. Over 3 år med kjærlighet som drivkraft. Jeg har aldri tatt Joakim for gitt, for det er det dummeste man kan gjøre – men jeg har vendt meg til å ha han der. Jeg ha vendt meg til å få en nattamelding eller et natta kyss hver kveld, jeg har vendt meg til å ligge tett inntil ham om natten og jeg har vendt meg til at han sier til meg at han elsker meg. Det er bare sånn det er blitt – og hvordan blir det da, om alt plutselig tar slutt? Om jeg ikke er klar for det, men likevel får et brudd slengt rett i ansiktet? Tenk om han finner noen han liker bedre enn meg, tenk hvis han ikke føler noe for meg lenger? Vi er to, ikke bare en – og det skremmer meg. Jeg har jo nesten alltid vært en, og jeg har vært helt okei med det, men nå som vi er TO, er det nesten umulig å bli en igjen.

Joakim gjør meg lykkelig, det er sånn det er blitt. Vi har det gøy, og han er blitt som min bestevenn og kjæreste. Det er få personer som kan få meg til å le når jeg gråter, føle meg fin når jeg ser ut som et vrak eller som sier jeg er fin når jeg kun er det motsatte. Jeg føler meg bare så ekstremt heldig. Og jeg føler også at det er et fåtall av sånne gutter. Tenk hvis det blir slutt, og jeg aldri klarer å finne en som kan toppe Joakim? Bare tenkt hvis.

Jeg husker jeg ikke brydde meg så mye at jeg var singel. Ingenting var bedre en det. For man er jo selvstendig, uavhengig og fri – det er jo akkurat det man er. Man kan gjøre hva man vil, med hvem man vil – uten at det får konsekvenser. Men likevel tok kjærligheten meg med storm, og nå føler jeg meg svak. Jeg er svak for kjærligheten, og han jeg elsker. Jeg kunne gjort hva som helst, og det skremmer meg. Er jeg virkelig blitt en så svak person, at jeg trenger kjæresten min for å få dagene til å gå fremover? For han gjør meg så bra. Han får meg til å føle meg som verdens heldigste jente. Og selv om han ikke alltid kommer med en romanlang tale med ord når jeg er nedfor, hjelper det alltid med en god klem og en enda bedre armkrok. Jeg er redd for å miste kjæresten min, uansett om vi har det så bra som vi aldri har hatt det før. For herregud, for bare tenkt hvis. Jeg er bare avhengig av kjæreligheten.

1 kommentar

Siste innlegg