-FIRE ÅR-

Det er rart å tenke på hvor kort, men samtidig hvor lang tid vi har kjent hverandre. Fire år er jo egentlig ikke veldig lenge, men samtidig føles det ut som et halvt liv. Det er rart, men på samme måte veldig deilig å tenke på at vi har delt disse fire årene sammen som kjærester, men ikke bare kjærester, støttespillere også. Du har vært den viktigste støttespilleren jeg har hatt, mest det siste året hvor jeg har gått igjennom mye som har forandret meg til det bedre, du har forandret meg til det bedre. Og jeg kunne ikke vært mer heldig med valg av kjæreste.

Det er ingen jeg blir mer irritert på en deg, men det er heler ingen som kan få meg til å føle meg så bra og elsket som deg. Vi overøser hverandre kanskje ikke med så mye komplimenter, men jeg vet alltid at du syntes jeg er vakker, måten du ser på meg på får meg til å føle meg som verdens lykkeligste, og jeg føler meg alltid så bra når jeg er med deg.

Kan ikke akkurat si at vi er så veldig fotogene noen av oss, mye på grunn av at 95% av bildene som blir tatt av oss ender opp sånn som dette. Men det er nok også disse bildene jeg kommer til å se mest tilbake på, for det er disse bildene som beskriver hvordan vi virkelig er😂

Vi har også forandret oss veldig mye det siste året, noe som har gjort at vi trives litt bedre med oss selv, og jeg tror det var viktig for oss å gå igjennom denne forandringen sammen, fordi den har vært med på å styrke oss og forholdet våres sammen❤️

Så takk kjæresten min, for at du holder ut med meg, for at du får meg til å le, for at du får meg til å føle meg som den vakreste jenta du kjenner, og helt til slutt takk for at du elsker meg for den jeg er❤️

 

HUN SOM GIR KJÆRLIGHET, STYRKE OG TÅLMODIGHET

Den personen jeg nå har blitt,
er et resultat av verket ditt,
med omsorg og råd gjennom alle år,
er jeg meget godt rustet her jeg står

For verden kan føles urettferdig og tung,
og vanskelig å takle for en som er ung,
jeg er derfor glad for at du er min mor,
som kan veilede og støtte meg med gode ord.

I dag er det morsdag og jeg vil benytte anledningen til å si hvor mye disse to damene betyr for meg.  Dere er de aller beste, og jeg hadde aldri klart meg uten dere. Begge to har et hjerte av gull, og jeg er så stolt over å ha dere i livet mitt. Jeg har kanskje ikke hatt den mest ryddige oppveksten, men takket være dere to har jeg kommet meg helskinnet igjennom det. Tusen takk for at dere er dere!

Verdens beste mamma og fostermor! Dere fortjener alt det beste her i verden❤️

MINE TANKER RUNDT PÅBYGG 📖

Etter to år borte fra skolen, var det veldig rart å skulle sette seg ned på skolebenken igjen for å bli undervist. Jeg har jo nå vært vandt med å hjelpe de som trenger det i timen i to år så det å gå tilbake til å være den som trenger hjelp var veldig rart. Nå har vi gått på skolen i 6(?) uker og på disse 6 ukene så har jeg lært igjen ting jeg burde husket fra første året mitt på videregående(ihvertfall i følge noen lærere), men hvor lett er det da? Det er jo ikke akkurat enkelt å huske hva du lærte på skolen for over tre år siden? Men det har ihvertfall vært veldig lærerikt å starte opp igjen med fag som det er over tre år siden jeg hadde sist og fag jeg har savnet veldig mye. 

Det er jo faktisk over tre år siden sist jeg tok i en mattebok så det å skulle sette seg ned med det igjen var jo en utfordring. Norsk er faktisk et av fagene jeg har savnet å gjøre og jeg gleder meg til vi skal begi oss ut på resten av boken.

Påbygg kommer til å bli hardt, så man må virkelig være forberedt på alt som skal komme, de første ukene vi har hatt nå har vært barnemat i forholdt til resten av eventyret vi skal begi oss ut på😉 Så her er det bare å ha tunga rett i munnen og følge med i timen på alt lærerene sier(og øve ekstra godt til prøver). 

Så hvis det er noe dere lurer på angående mitt år på påbygg er det bare å legge igjen en kommentar så skal jeg svare så godt jeg kan.

JEG ELSKER DEG

Du har vært der for meg. Livet mitt har vært som en berg- og dalbane de siste årene, men du har alltid stått ved min side. Mennesker kommer og mennesker går, men du er der alltid. Da vi møttes for første gang for en del år siden forstod jeg fort at jeg likte deg. Helt ærlig trodde jeg ikke at båndet våres kunne bli sterkere. Men, her er vi over tre år senere. Jeg elsker deg. Jeg er avhengig, på ekte. Jeg hater å være avhengig, jeg vil helst være selvstendig. Men du gir meg en følelse ingen andre kan gi meg, og den følelsen vil jeg aldri bytte bort mot noe. Ingenting kan sammenlignes meg deg. Du gir meg noe å se frem til, hver dag. Dagene er fylt av glede og tilfredsstillelse når jeg er med deg. Da vi møttes for førte gang for tre år siden hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at vi skulle ende opp så tett sammen. Går jeg for lenge uten deg anstrenger jeg hver celle i kroppen for å ikke tape kampen mot savnet. Selv om vi ikke er helt adskilt fra hverandre er det fortsatt vanskelig å ikke savne deg. Så det er sånn her det er å elske? Jeg får liksom ikke nok. Desto mer jeg får av deg, desto mer vil jeg ha av deg. Når jeg er sammen med deg får jeg en brusende lykke følelse i magen. Og du? Du er den første jeg tenker på når jeg våkner om morgenen, og den siste jeg tenker på når jeg lukker øynene om kvelden. 

Og det er du, kjære Joakim, som gjør meg lykkelig. Jeg elsker deg.

NOEN TANKER RUNDT DE SISTE DAGENE

Den utrolige responsen jeg har fått fra helt fremmede mennesker de siste dagene har vært utrolig fint. Jeg har lest alle kommentarene og pørvd å svare så godt jeg kan på alle sammen. Og jeg vil bare si tusen takk en gang til for at dere viser så god forståelse for situasjonen jeg ble satt opp i og at dere roser meg for det nye etternavnet mitt, som jeg også er veldig stolt av å ha. Og jeg angrer ikke et sekund på at jeg sendte inn søknad i sommer på endring av navnet mitt. Men skal jeg være ærlig med dere har det vært veldig sårende at den tidligere familien min ikke kunne støtte meg i dette og heler kom med nedlatende kommentarer. Jeg er jo faktisk ikke den første i historien som har byttet navn og det syntes jeg dem burde ha respektert og latt være å ha meninger om. Men jeg føler meg i alle fall 100kg lettere etter at jeg byttet navn og kuttet all kontakt med dem. Nå har jeg mer tid til å vise kjærlighet ovenfor familiene mine som faktisk bryr seg om meg og ikke bare bryr seg de gangene jeg gjør noe dem ikke liker….. 

Så tusen takk igjen for all støtte, det varmer veldig

TAKK FOR ALL STØTTE!

Det er helt fantastisk at så mange som ikke kjenner meg har gitt meg mer støtte en det min tidligere familie har gjort. Jeg har fått så mange fantastisk fine kommentarer på det nye navnet mitt og flere har kommentert at de støtter meg i utfrysningen av den såkalte familien min. Jeg ble helt sjokert når jeg så leser tallet på bloggen min i går bare stige mer og mer. Så jeg vil bare si tusen tusen takk for all støtten dere er helt fantastiske. 




❤️

DET FINNES ALLTID TO SIDER AV EN SAK!

De siste 48 timene av livet mitt har vært for å være ærlig helt forjævlig. Jeg har jo som skrevet tidligere endre etternavnet mitt fra min biologiske fars navn til navnet etter stefaren min. Av den enkle grunn at jeg aldri har hatt et ordentlig far-datter forhold til min biologiske pappa, og det kan være vondt for han å lese dette, men det er faktisk sant. Stefaren min er alltid den som har stilt opp for meg og vært der for meg siden han kom inn i livet mitt for litt over 11 år siden. Det er han jeg har betrodd meg til, spurt etter hjelp når jeg trenger det og det er han jeg er glad i. Som dere sikkert skjønner så har jeg mottat nedlatende meldinger og kommentarer fra min tidligere familie og ja det er faktisk det jeg kommer til å omtale dem som heretter. De kunne ikke støtte meg når jeg gjorde noe stort i livet mitt og derfor ser ikke jeg på dem som en familie noe mer. 

Jeg vet dette kan virke veldig rotete, men vit dette at sannheten kommer alltid for en dag. Og jeg lover å fortelle min historie når tiden er inne. 

JEG HAR ENDRET NAVNET MITT

I helgen fikk jeg det jeg lenge har ventet på, nemlig brevet om at navnet mitt er blitt endret. Jeg har endret etternavnet mitt fra Berntsen til Bergsjøbrenden. Så nå heter jeg Inger Berit Berghagen Bergsjøbrenden. Jeg har valgt å ta navnet til stefaren min fordi jeg alltid har følt at han er en far for meg og jeg har bodd med han de 11(?) siste årene. Så jeg vil si at vi har et veldig bra far-datter forhold. Så da vet dere hva jeg gjorde i sommer. Så nå er det bare å bestille nytt førerkort, bankkort osv. 


Og til alle de som ikke respekterer valget mitt så har jeg bare en ting å si: DET ER MITT LIV OG IKKE DERES, HOLD MENINGENE DERES FOR DERE SELV. Også vil jeg takke alle de fantastiske menneskene som har gratulert meg og syntes det er kult at jeg har byttet navn.

🍂 🍁 🧡​

AVHENGIG AV KJÆRLIGHETEN?

For det finnes ingenting mer betryggende følelse enn å sovne i kjæresten sin armkrok på kvelden, det er bare sånn det er blitt. Men denne følelsen er skummel, og skremmende. For tenk om dette en dag tar slutt. Sånn helt plutselig. At jeg ikke lenger har en fast gutt jeg kan dra til i helgene, en som holder rundt meg når jeg gråter, og en som får hjertet til å banke ekstra fort med en gang jeg ser han. Det kan jo faktisk ta slutt – når som helst. For det finnes ingen garanti når det gjelder kjærligheten. Vi har jo ekteskap der to mennesker lover å stå sammen til døden skiller dem ad. Vi har barn, hus og felles økonomi – men heller ikke dette setter en garanti. Det er bare kjærlighet.

Jeg er blitt avhengig og det skremmer meg. Tenk hvis, bare tenk hvis. Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år, dette er en god stund. Over 3 år med kjærlighet som drivkraft. Jeg har aldri tatt Joakim for gitt, for det er det dummeste man kan gjøre – men jeg har vendt meg til å ha han der. Jeg ha vendt meg til å få en nattamelding eller et natta kyss hver kveld, jeg har vendt meg til å ligge tett inntil ham om natten og jeg har vendt meg til at han sier til meg at han elsker meg. Det er bare sånn det er blitt – og hvordan blir det da, om alt plutselig tar slutt? Om jeg ikke er klar for det, men likevel får et brudd slengt rett i ansiktet? Tenk om han finner noen han liker bedre enn meg, tenk hvis han ikke føler noe for meg lenger? Vi er to, ikke bare en – og det skremmer meg. Jeg har jo nesten alltid vært en, og jeg har vært helt okei med det, men nå som vi er TO, er det nesten umulig å bli en igjen.

Joakim gjør meg lykkelig, det er sånn det er blitt. Vi har det gøy, og han er blitt som min bestevenn og kjæreste. Det er få personer som kan få meg til å le når jeg gråter, føle meg fin når jeg ser ut som et vrak eller som sier jeg er fin når jeg kun er det motsatte. Jeg føler meg bare så ekstremt heldig. Og jeg føler også at det er et fåtall av sånne gutter. Tenk hvis det blir slutt, og jeg aldri klarer å finne en som kan toppe Joakim? Bare tenkt hvis.

Jeg husker jeg ikke brydde meg så mye at jeg var singel. Ingenting var bedre en det. For man er jo selvstendig, uavhengig og fri – det er jo akkurat det man er. Man kan gjøre hva man vil, med hvem man vil – uten at det får konsekvenser. Men likevel tok kjærligheten meg med storm, og nå føler jeg meg svak. Jeg er svak for kjærligheten, og han jeg elsker. Jeg kunne gjort hva som helst, og det skremmer meg. Er jeg virkelig blitt en så svak person, at jeg trenger kjæresten min for å få dagene til å gå fremover? For han gjør meg så bra. Han får meg til å føle meg som verdens heldigste jente. Og selv om han ikke alltid kommer med en romanlang tale med ord når jeg er nedfor, hjelper det alltid med en god klem og en enda bedre armkrok. Jeg er redd for å miste kjæresten min, uansett om vi har det så bra som vi aldri har hatt det før. For herregud, for bare tenkt hvis. Jeg er bare avhengig av kjæreligheten.

3 ÅR 💏

“Hvem er Inger Berit?”

Nå syntes jeg det var på tide å få fortalt hvordan Joakim og jeg ble kjærster, jeg har jo skrevet et innlegg om hvordan vi møttes og nå tenkte jeg det var på tide å fortelle hvordan det gikk seg til at vi ble kjærester. Sanheten er at ingen av oss spurte om vi skulle bli kjærester, vet ikke om det fortsatt er vanlig nå til dags å spøre hverandre om å være kjærester. Men vi gjorde nå ihvertfall ikke det. Men vi var ihvertfall ute med russen, siden Joakim var russ det året vi ble kjærester, så satt jeg og en venninne av meg i russebilen til Joakim. Her fant vi telefonen hans og tenkte at vi kanskje skulle være litt morsome da og sende en forholds forespørsel på facebook og vips så var vi i et forhold på facebook vel og merke(men det er vel ikke offisielt før det kommer på facebook 😉 ).Etter hvert kom Joakim for å sjekke telefonen sin og han hadde da fått en melding av moren sin hvor det sto “hvem er Inger Berit?”, Joakim trodde da automatisk at vi hadde funnet på noe tull, men så sjekket han facebooken sin og skjønte hvorfor han hadde fått meldingen. Og etter dette bestemte vi oss bare vel for at vi skulle være kjærester og 3 år senere sitter vi her fortsatt og er kjærester. Jeg kunne ikke ha vært mer takknemlig for at jeg fant en som Joakim som forstår meg og støtter meg når jeg trenger det ❤️

 

 ❤️Jeg elsker deg veldig mye kjæresten min❤️